Hva er en kommune?

Det er påske, og siden denne er sen i år, har jeg som mange andre valgt å benytte det fine været til å jobbe i hagen. Samtidig gnager den dårlige samvittigheten for manglende innlevering av oppgaver på det eminente NTNU-masterkurset jeg har bestemt meg for å fullføre før sommeren - eGovernment.
Er det noen muligheter for  kombinere dette mon tro?
Som sagt, jeg hadde planlagt å rydde i hagen og tok meg fri hele påskeuken. Vi (min kone og jeg), rakte plenen, kuttet rosebuskene, klipte vekk en busk som naboen ikke likte osv. I det hele tatt fikk vi gjort veldig mye i løpet av en dag. Med rydding samler det seg uvergelig avfall, og som alle miljøbevisste borgere vurderte vi ikke engang å brenne bråte, men leide en tilhenger for å kjøre avfallet på søppeldynga,  eller bossplassen som det heter på bergensk.
Det er dyrt å være miljøbevisst. Først måtte vi leie en tilhenger med høye karmer, siden det er mye luft i sånt hageavfall. Det kom på den nette sum av 450 kroner. Så kjørte vi glade og fornøyd ned til gjenbruksstasjonen og til alt hell var det ikke kø. Kanskje hadde en del reist på påskefjellet allikevel. Vi kjørte som sagt inn for å betale. "200 kroner", sier kammeraten fra kommunen. "Hæ, er det ikke billigere med hageavfall da?" svarer jeg. "Jeg har aldri betalt mer enn 50 kroner tidligere."  "Hvor stor er tilhengeren din da?" er svaret. "Nei, jeg aner ikke jeg, det er en leiehanger." "Hvis den er over seks kubikkmeter, så koster det 750 kroner kommer det kjapt." "Nei, er du gal, svarer jeg. Den er ihvertfall ikke over to meter høy, svarer jeg, innser at jeg har tapt og rekker frem 200-lappen og betaler." Men jeg bestemmer meg for å sjekke dette når jeg kommer hjem.

Her kommer linken til eGovernment-oppgaven min. Jeg skal nemlig kommentere en artikkel av Arne Krokan på hans blogg om kvalitetsvurdering av kommunale nettsider. Som beboer i Bergen er det naturlig å se hvilken karakter Bergen kommune har fått i testen. 5 av 6 mulige stjerner lover godt. Dette blir en kjapp gjennomgang av tjenestespekteret og oppgaven er ferdig og jeg kan nyte påskeferien.
Nå skal vi se, Bergen kommune, "Tjenestetilbud" er et naturlig valg i hovedmenyen  og så "Natur og miljø" - dette går da strålende. Jeg er snart fremme, eller er jeg det?
Her begynner det å gå litt trått. Skal jeg velge "Hvor kaster du bosset?" - nei, det er nyttig informasjon, men ikke for meg, jeg har allerede vært der og vet veien. "Tjenestebeskrivelse og skjema" er vel heller ikke det jeg er på jakt etter, tror jeg. "Ren Bergen" da, neppe. Det høres mer ut som kampanjestoff for de sentrale bydeler. Men se her, Avdelinger, BIR AS, det er et kommunalt selskap som drifter renovasjonen i Bergen. Da er vi over i et annet regime på nettsidene, men det er da fremdeles Bergen kommune. Her får eg vite at det er stengt påskeaften, så det er ikke noe vits i å planlegge en ny tur med restene vi ikke nådde før påske. Nyttig og oppdatert informasjon - BRA av BIR.
Men det var dette med prisene da, jeg får det ikke ut av hodet, hva er egentlig tariffene for å tømme hageavfall? Hvordan skal jeg finne ut av dette da? Det var veldig lite informasjon på hovedsiden til BIR, men til venstre er det to hovedvalg, "Husholdning" og "Næring". Greit, jeg velger "Husholdning" og der kommer det opp hovedmenyer langs toppen av siden. "Bli kvitt bosset" er første valg, og nederst på nedtrekksmenyen finner jeg det "Renovasjonspriser". Strålende, der fant jeg det. Informasjonen var tilgjengelig, jeg fant frem til det etter noen minutters leting, til tross for at det er to forskjellige organistaoriske enheter som håndterer dette.
Skal vi se, jeg går igjennom ruten en gang til, nå vet jeg hvor informasjonen ligger, det kunne vært interessant å se hvor mange sider jeg må innom for å finne frem. Ni forskjellige sider måtte jeg innom. Tja, ikke så værst kanskje, det er tross alt et stort tjenestespekter kommunene skal håndtere.
Hvorfor søker du ikke, spør du kanskje? Jeg prøvde det, på Bergen kommune sine sider. Da fikk jeg bare en liste over dokumenter og møtereferat om den politiske beslutningsprosessen i forbindelse med regulering av prisene i 2009. Ikke det jeg var på jakt etter.
Alle mulige søk gir ikke riktige treff. Går jeg derimot inn på BIR sine hjemmesider finner jeg et søkefelt, og der får jeg treff på søket mitt.

Jeg er nå ved kjernen av problemstillingen - hva er en kommune? Det er et geografisk definert område, men det er også en organisatorisk enhet som er politisk styrt og som er forpliktet til å levere en rekke tjenester. Hvordan og av hvem disse tjenestene leveres, varierer fra kommune til kommune. Like fullt er det kommunen som er tjenesteyter. Burde jeg skjønt at jeg måtte gå inn på www.BIR.no direkte? Kanskje, men det er tross alt en kommunal tjeneste jeg ønsket informasjon om. Hvordan kommunen ønsker å organisere sine tjenester; innenfor egen organisasjon, gjennom kommunale selskaper, eller via private tjenesteytere, bør egentlig ikke angå meg. Jeg ønsker å forholde meg til Bergen kommune. Dette er kanskje mye tydeligere innenfor andre sektorer, som barnehager, sykehjem osv., hvor private kommersielle aktører etter hvert begynner å bli ganske tonenagivende. Her er det nok mye arbeid med integrasjoner som gjenstår. Jeg forventer at en aktør som utfører en tjeneste på vegne av det offentlige, bør være fullintegrert i den offentlige enhetens nettsider. Det bør være meg som bruker uvedkommende om det er BIR, VEOLIA eller RETURA som har kontrakt med Bergen kommune akkurat nå. Mon tro om kommunene  legger inn dette som et av kriteriene når de evaluerer tilbud fra eksterne aktører?

Alt i alt, vil jeg si at min lille påskenøtt var mulig å løse og informasjonen var både oppdatert og tilgjengelig. Jeg synes karakteren 5 er grei nok på Bergen kommunes nettsider. Hadde søkemotoren i tillegg søkt i kontraktørenes nettsider ville jeg gitt en sekser.

Og så var det prisen da, hade jeg betalt for mye? Nei, kammeraten hadde nok rett, 200 kroner koster det å kaste 3-4 kubikkmeter avfall på gjenbruksstasjonen, uansett om det er 4 kubikkmeter med sement, eller 60% luft og 40% hageavfall. Forstå det den som kan, men det er en politisk diskusjon.
Fortsatt god påske!

• Hopp til innhold
• Hopp til søk
• Hopp til toppmeny
• Hopp til bunnmeny

Hvem skal bestemme utviklingstakten og prioriteringen i offentlig sektor?

Norwegian Unix User Group (NUUG) introduserte i mars en ny nettbasert tjeneste http://www.fiksgatami.no/ . Dette er en tjeneste som gir brukeren en illusjon av at det er mulig å rapportere inn feil og mangler til det offentlige, og at dette skal bidra til å løse problemer i nærmiljøet. Problemet er bare at dette er introdusert uten at de etatene som skal løse oppgavene er varslet i forkant. 
Hvorfor er dette et problem? Hensikten med nettstedet er tross alt å gjøre det offentlige oppmerksom på at de ikke har gjort jobben sin. 


Problem 1: Det eksisterer allerede flere muligheter for å melde inn feil og mangler til de forskjellige etater i kommunene. I Begen som jeg bor, er det mulig å 
rapportere inn feil på gatelys på https://bkk-web.bkk.no/GDWK_WEB/ 
og rapportere om hull og skader på kommunale veier til samferdselsetaten https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/trafikk-og-samferdsel


Problem 2: Selv om det genereres en e-mail til kommunen fra fiksgatami.no så er det ikke riktig instans som mottar disse henvendelsene. De må sorteres, registreres og videresendes til rette vedkommende. Dette genererer en arbeidsflyt i tillegg til etablerte rutiner.


Problem 3: Det gis intrykk av at kommunen vil håndtere henvendelsene. Dette er ikke noen selvfølge. Hvis vi går inn på loggen til fixmystreet.com  ser vi at av samtlige innmeldte feil og mangler er ca. 36% løst. Hvorvidt det er et bra resultat eller ei, er jeg litt usikker på. Det kommer helt an på hvor mye ressurser som er brukt på å administrere de drøyt 100.000 henvendelsene som ikke er løst, og som kanskje ikke representerer noen reelle oppgaver for det offentlige.Skal en anonym henvendelse fra en beboer behandles som en formell henvendelse som skal behandles iht. forvaltningslovens bestemmelser?


Problem 4: Det at teknologi er tilgjengelig betyr ikke nødvendigvis at den skal benyttes ukritisk. Dersom vi overfører tankegangen til helsevesenet, oppstår det jevnlig diskusjoner om anvendelse av ny metodikk initiert av ny teknologi. Det må gjennomføres en kritisk vurdering, i enkelte tilfeller også en politisk avklaring om ny metode bidrar til verdiskapingen i samfunnet. Fiksgatami ligger selvsagt ikke i denne kategorien, men dette er tross alt bare et eksempel på hvordan teknologien kan brukes av opinionen.


Problem 5: Det kan argumenteres med at det er mulig å lage grensesnitt mot de enkelte fagsystemene i kommunene slik at meldingene rutes automatisk til riktig arbeidsliste. Dette er greit nok, men er de som har opprettet denne tjenesten villige til å ta på seg et drifts- og forvalteransvar for en tjeneste som dekker hele landet, og som kanskje vil få stor utbredelse? Hva den dagen et fagsystem i en kommune skal oppgraderes? Er det ressurser tilgjengelig i dette miljøet til å delta i testing og oppdatering av adresser?

Jeg har forståelse for den grunnleggende frustrasjon og tankegang bak prosjektet. Ting tar tid i offentlig sektor og det finnes et hav av unike løsninger i hver enkelt kommune. Terskelen for å si at "vi er så spesielle at vi ikke kan bruke den løsningen som de andre har anskaffet" er alt for lav. Jeg mener at standardisering og gjenbruk er positivt. Jeg mener også at det må være rom for noe mer sentral styring enn det er i dag. Vi er tross alt ikke mer enn drøyt 4 millioner mennesker i dette landet. Men på den annen side har vi drøyt 430 kommuner med lokal styrerett over egen økonomi. Vi kan ikke kortslutte den lokale styringsretten bare fordi teknologien gjør det mulig.

Kan teknologien styres? Bør teknologien styres? Hvem er i stand til å vurdere hvordan teknologien skal styres? Tradisjonelt har dette gitt seg selv, ved at de som sitter å pengesekken også har betydelig makt og innflytelse. Med den teknologien som har blitt tilgjengelig de siste fem årene er det plutselig ikke lenger store kostnader forbundet med å etablere løsninger som forskyver maktstruktur, beslutningsmyndighet og danner opinion. Det er bare å ta en liten titt i de dagsaktuelle nyhetene fra araberlandene for å få et innblikk i hvor stor sprengkraft som ligger i anvendelse av denne teknologien.

Hva blir så neste utspill? Jeg venter i spenning.